Selma Rós er 26 år og født og oppvokst i Sørfold i Nordland. Islandshestene har vært en del av livet hennes helt fra starten. Moren, Friðborg María begynte med avl av islandshester i Norge i 1997, noen år før Selma ble født, og gjennom oppveksten var det gjerne mellom 30 og 40 hester eller mer rundt familien.

Selma beskriver en barndom der stallen var det naturlige stedet å dra etter skolen.
– Når man kom hjem fra skolen, tok man bussen til stallen, ikke hjem til huset. Der var man til kveldsstellet var gjort. Hvis man var heldig og mamma var opptatt når man kom hjem, droppet man kanskje leksene og gikk rett ned i stallen. Var man uheldig, måtte man gjøre lekser på pauserommet før man fikk gå til hestene, forteller hun.

Da hun begynte på videregående tok hun en pause fra hestene for å konsentrere seg om å bygge en karriere. 

Selma er utdannet innen akvakultur og har jobbet i næringen i ti år.
– Det har passet meg fint. Jeg liker å se på det som å være bonde på sjøen. De siste årene har kontakten med dyrene på jobb blitt mindre og noe av lidenskapen for jobben forsvant. Jeg begynte jo å jobbe med laks fordi jeg liker å jobbe med dyr forteller hun. 

En ball som begynte å rulle
Etter hvert som kontakten med dyrene på jobb ble mindre, fikk Selma mer tid til hest igjen. Hun kjøpte Eirikur-rauði fra Svanåsen av moren, broren til en hest hun tidligere hadde solgt på grunn av tidsmangel.

Samme måned oppdaget familien at en hoppe de egentlig aldri hadde tenkt å selge, men som var blitt solgt som fireåring, lå ute på Finn. Selma kjøpte hoppa tilbake og satte henne i avl.

– Det var egentlig en ball som begynte å trille fortere enn jeg hadde trodd. Bare noen måneder senere hadde jeg stallen full av hester fra kunder til trening, salg og temming, i tillegg til hingster og hopper med føll til bedekning.

I dag eier Selma fem hester og låner i tillegg en hoppe.
Askja fra M.Elís og den lånte hoppa går i avl og står for tiden sammen med Gídeon frá Lækjarbotnum. Askja har Selmas første egenavlede føll, Leiftur-Blesi fra Svanåsen, ved fot. Han er også etter Gídeon.
– Jeg prøver iherdig å lage en Gídeon-datter jeg kan avle videre på, sier Selma.

I fjor kjøpte hun hoppeføllet Krás fra Svanåsen av moren. Hun er etter en datter avSkorri frá Blönduósi og Herbert frá Hæli.

I år har Selma også kjøpt et hoppeføll i Sverige. Føllets mor er en førstepremiert hoppe etter Orri frá Þúfu í Landeyjum, som familien tidligere har avlet flere ganger på og fått flere flotte avkom etter. 

Selma ønsket i utgangspunktet å kjøpe hoppa, men hun var ikke til salgs. I stedet fikk hun muligheten til å kjøpe føllet hun hadde ved foten. Faren til føllet er en ung og lovende hingst etter Álfaklettur frá Syðri-Gegnishólum).

Så er det selvfølgelig Eirikur-rauði fra Svanåsen, etter Selmas mors egenavlede, førstepremierte hoppe Snilld fra M.Elis og Tigull fra Kleiva.
Av Selmas egne hester er det foreløpig bare Eirikur-rauði som blir med sørover til Nøtterøy.

Vil gjøre det enklere å vise hest
Avl og ønsket om å vise flere hester til avlsvisninger en viktig del av bakgrunnen for at Svanåsen nå etablerer en avdeling i Sør-Norge.

De siste årene har søsteren Sara studert og jobbet, moren har totalrenovert gården, mens Selma selv har konsentrert seg om karrieren.
– Jeg ville ha noe håndfast å kunne falle tilbake på. Derfor har det vært lite tid til å vise hester. Men nå begynner brikkene å falle på plass, og det er mer tid til faktisk å drive med det vi har lyst til, å avle og vise gode hester.

Familien har trivdes godt i nord, og Selma påpeker at de som nordlendinger ikke nødvendigvis ser mørkt på noen timer i bilen.

– Skulle jeg på et godkjent stevne, måtte jeg kjøre åtte timer og over til Sverige. Men det har gått opp et lys for meg om at hvis man vil kunne vise hester i den graden jeg ønsker, er det galskap å bo i Nord-Norge. Skal du vise én eller to hester i året går det, men noe særlig mer enn det føles som om man må sette himmel og jord i bevegelse for å få det til. Økonomien i det er heller ikke lønnsom.

Hun peker også på det litt bakvendte i at moren har måttet kjøre hestene nordover, enda lenger unna avlsvisningene, for at Selma skal kunne trene dem.

Beholder gården på Hitra
Familien har sett på mange gårder og vært på flere visninger i Sør-Norge. Samtidig har de vært opptatt av å beholde det de allerede har på Hitra.

– Er det én ting du blir veldig bortskjemt med av å bo i Nord-Norge eller ute på en øy i Trøndelag, så er det at du har høvelig uendelig med plass å boltre deg på.

På Hitra har familien en gård på 3400 mål, og Selma forteller at tilgangen på ekstra arealer til slått og beite også er svært god.
– Å selge en gård der unghestene har flere hundre mål å boltre seg på, med nyoppusset stall og ridehall, for noe vi kanskje ikke blir helt fornøyd med, satt langt inne.

Løsningen ble derfor å dele virksomheten. Moren skal fortsette med selve avlen på Hitra, mens Selma skal stå for temming og trening av hester på Nøtterøy.

– Da jeg skulle finne meg en plass å være, var det ikke så mye å velge i. Men vi var tålmodige, og plutselig dukket stallen på Nøtterøy opp. For oss nordlendinger er jo Nøtterøy nært alt. Nært båten til Danmark, nært Sverige, nært Seljord og nært mange av banene som arrangerer WR-stevner. Nært alt. Så valget ble enkelt.

Ti bokser og treningsløype
Anlegget på Nøtterøy har ti bokser, dusj, ridebane, tre uteganger og en 650 meter lang treningsløype rundt gården. I tillegg er det gode turmuligheter.

Det Selma ikke har på selve gården, finnes i nærheten. Ridehall ligger to kilometer unna, mens ovalbanen på Jarlsberg er rundt 16 minutter fra stallen.
– Anlegget har alt man trenger for at jeg skal kunne drive og trene slik jeg ønsker, og det jeg mangler har jeg i umiddelbar nærhet.

På Nøtterøy vil Selma drive med trening, temming og salg av både egne hester og hester fra kunder og kontakter på Island. Hun håper også å kunne ha hingster stasjonert der.

Det største fokuset blir likevel trening av hester mot avlsvisning, i tillegg til kompetanseheving og utvikling.

Vil senke terskelen for avlsvisning
Selma arbeider blant annet med å sette opp samlinger gjennom vinteren sammen med venninnen Elsa Albertsdóttir som er avlsdommer og tidligere avlsleder på Island.

– Det er både for meg selv og for å kunne tilby noe jeg føler mangler i Norge. Jeg ønsker spesifikke samlinger som kan hjelpe folk til å tørre, og gi dem mer kunnskap om det som ligger rundt det å trene og vise hester mot og på avlsvisning.

Etter mange år langt nord blir avstandene kanskje den aller største forandringen når hun kommer til Nøtterøy.

– Nå er jeg jo nært alt. Men jeg håper også klimaet kan være litt snillere, sier hun.

Gleder seg til fortsettelsen med Eirikur
Blant det Selma gleder seg mest til, er å fortsette satsingen på konkurransebanen sammen med Eirikur-rauði.

– Jeg sluttet jo å konkurrere som junior og begynte igjen som senior, så jeg er mildt sagt rusten. Men med en slik 7-åring som han, som banker inn 7er etter 7er er det alltid gøy og gir mersmak.

Hun gleder seg også til muligheten til å ri mange forskjellige hester og bli kjent med nye blodslinjer, -erfaringer hun tar med seg videre i eget avlsarbeid.

Og så er det én ganske praktisk ting hun ser frem til:
– Jeg gleder meg til å komme på et arrangement og ikke alltid ha den hesten som har stått lengst på hengeren.

Men kanskje aller mest handler flyttingen om å komme tettere på det norske islandshestmiljøet.
– Jeg gleder meg til å treffe flere i miljøet og kanskje få hjelpe flere. Kanskje skape litt liv og røre, gjøre at flere tør og at flere får lyst. Det trenger vi i Norge.

Selma understreker samtidig at terskelen for å ta kontakt gjerne kan være lav.
– Man kan alltid kontakte meg for uforpliktende hjelp, så skal jeg prøve å hjelpe etter beste evne!

Vi takker for praten og ønsker Selma masse lykke til med storsatsningen!